|
Smoge brevhus.
av Arve Hoel (arve.johan.hoel$gmail.com Brevhuset på Smoge finner vi på fjellgården Smoge i Sunnylvsfjorden på Sunnmøre. Brevhuset ble opprettet 1.7.1935 og ble lagt ned 12.12.1957. Det ble gjenopprettet en kort periode fra 1.5.1958 til 1.5.1959. Brevhuset var lagt under Stranda postkontor, og i løpet av årene var det tre brevhusstyrere:
Historia om brevhuset på Smoge er typisk for mange norske brevhus: Tre husstander på tre tun som samlet besto av 35 – 40 mennesker hadde behov for posttjeneste. Lars Smoge tar initiativet, betalingen er lik null, postverket på 1930 – tallets fattig - Norge sier ja, fjordbåten stopper på sin vei til eller fra Geiranger og summen er en nødvendig posttjeneste som fungerer for en liten sunnmørsk fjellgrend. Brevhuset legges ned når fjellgårdene på Smoge fraflyttes i etterkrigsårene. Sunnmøre har, til liks med resten av landet, en spennende posthistorie. Smoge er et godt eksempel på den lokale posthistorien. Det er ikke alltid så mange postale spor, men den som søker, den finner. Følgebrevet som er avbildet fra begge sider, er et flott lokalt objekt. |
|
Revenue Reverend.
|
|
Egypts «Port Fouad» overtrykk: Frimerkene som forårsaket et opprør!
av Terje Løvnes (terjelovnes.no) Det er noe veldig attraktivt rundt de egyptiske frimerkene somble utgitt på begynnelsen av 1900-tallet. De inneholder mange flotte og vakre bilder, ofte innlemmet med hieroglyfer for å gi en historisk følelse i designet. Dette inkluderer pyramidene, henvisning til faraoene og bilder av dagligdagse hendelser på Nilen. |
Det er noe veldig attraktivt rundt de egyptiske frimerkene som ble utgitt på begynnelsen av 1900-tallet. De inneholder mange flotte og vakre bilder, ofte innlemmet med hieroglyfer for å gi en historisk følelse i designet. Dette inkluderer pyramidene, henvisning til faraoene og bilder av dagligdagse hendelser på Nilen.
Ett unikt eksempel er settet bestående av de fire «Port Fouad» overtrykte frimerkene som ble utgitt i 1926 – for å feire åpningen og innvielsen av Port Fouad – en havn som ble bygget i tilknytning til havnen Port Said. Port Fouad ble bygd for å lette tilgangen til Suezkanalen og Middelhavet. Kanskje man også bør legge til at det var en noe over entusiastisk og over ivrig kong Fouad I (også stavet Fuad) av Egypt, en fanatisk frimerkesamler, som forårsaket kaoset som fulgte.
Ett av de fire frimerkene i settet, ble utgitt for å feire kongens 58. bursdag (første gang utgitt april 1926), og ble kjent som «Kongens fødselsdags frimerke». Dette store lilla rektangulære «50 piastre» frimerket, viser et bilde av monarken i full marineuniform og med regalier i helfigur. De tre andre frimerkene – brunt, rødt og blått – viser et gammelt egyptisk skip som går med fulle seil og roere. Disse tre frimerkene ble opprinnelig utstedt for å markere den 14. internasjonale navigasjonskongressen son ble holdt i Kairo desember 1926.
Da Egypt i 1922 ble selvstendig, ble Sultan Fuad (også stavet Fouad) konge. Som statsoverhode var han ansvarlig for igangsetting og godkjenning av mange av de minnemynter og frimerker som dukket opp med jevne mellomrom, gjennom hele hans regjeringstid – inkludert varianter eller såkalte «Palace» opplag. For å feire åpningen av den nye havnen, beordret kongen en begrenset utgave av «Kongens fødselsdags frimerke» overtrykt «Port Fouad». Kort tid etterpå ble han også enige om at de tre minnefrimerkene – de som skulle feire den 14. internasjonale navigasjonskongressen – også skulle overtrykkes og relanseres.
Stort oppstyr oppsto da det ble kjent at bare 1500 av frimerkesettene ville bli utstedt og det ble spekulasjoner blant frimerkesamlere om at det kunne bli en betydelig gevinst ved salg i etterkant. Posttjenestemenn forstod at dette kunne gi dem et stort gevinstpotensial og kjøpte dermed opp det meste før de offisielt gikk ut i salg. Som et resultat av dette, ble det praktisk talt umulig å få kjøpt settet. Det som i utgangspunktet hadde gitt frimerkesamlerne store forventninger om en lønnsom investering, ble vent til skuffelse og sinne. Myndighetene hadde betydelige problemer med å kontrollere folkemengdene på hovedpostkontoret som mente de hadde blitt lurt og folkemassen kom i opprør.
Tiden har virkelig vist seg at settet har vært en lønnsom investering og settene er nå verdsatt til godt i overkant av £ 1.000,-
Kilde: Sandafayre
Ett unikt eksempel er settet bestående av de fire «Port Fouad» overtrykte frimerkene som ble utgitt i 1926 – for å feire åpningen og innvielsen av Port Fouad – en havn som ble bygget i tilknytning til havnen Port Said. Port Fouad ble bygd for å lette tilgangen til Suezkanalen og Middelhavet. Kanskje man også bør legge til at det var en noe over entusiastisk og over ivrig kong Fouad I (også stavet Fuad) av Egypt, en fanatisk frimerkesamler, som forårsaket kaoset som fulgte.
Ett av de fire frimerkene i settet, ble utgitt for å feire kongens 58. bursdag (første gang utgitt april 1926), og ble kjent som «Kongens fødselsdags frimerke». Dette store lilla rektangulære «50 piastre» frimerket, viser et bilde av monarken i full marineuniform og med regalier i helfigur. De tre andre frimerkene – brunt, rødt og blått – viser et gammelt egyptisk skip som går med fulle seil og roere. Disse tre frimerkene ble opprinnelig utstedt for å markere den 14. internasjonale navigasjonskongressen son ble holdt i Kairo desember 1926.
Da Egypt i 1922 ble selvstendig, ble Sultan Fuad (også stavet Fouad) konge. Som statsoverhode var han ansvarlig for igangsetting og godkjenning av mange av de minnemynter og frimerker som dukket opp med jevne mellomrom, gjennom hele hans regjeringstid – inkludert varianter eller såkalte «Palace» opplag. For å feire åpningen av den nye havnen, beordret kongen en begrenset utgave av «Kongens fødselsdags frimerke» overtrykt «Port Fouad». Kort tid etterpå ble han også enige om at de tre minnefrimerkene – de som skulle feire den 14. internasjonale navigasjonskongressen – også skulle overtrykkes og relanseres.
Stort oppstyr oppsto da det ble kjent at bare 1500 av frimerkesettene ville bli utstedt og det ble spekulasjoner blant frimerkesamlere om at det kunne bli en betydelig gevinst ved salg i etterkant. Posttjenestemenn forstod at dette kunne gi dem et stort gevinstpotensial og kjøpte dermed opp det meste før de offisielt gikk ut i salg. Som et resultat av dette, ble det praktisk talt umulig å få kjøpt settet. Det som i utgangspunktet hadde gitt frimerkesamlerne store forventninger om en lønnsom investering, ble vent til skuffelse og sinne. Myndighetene hadde betydelige problemer med å kontrollere folkemengdene på hovedpostkontoret som mente de hadde blitt lurt og folkemassen kom i opprør.
Tiden har virkelig vist seg at settet har vært en lønnsom investering og settene er nå verdsatt til godt i overkant av £ 1.000,-
Kilde: Sandafayre
|
Jeg samler Færøyene...?
av Einar Måseidvåg 12. mars er en færøyisk nasjonaldag til ære for Tjelden, som er motiv på denne frimerkeutgivelsen fra 1977. Frimerket er designet og trykt i England med påsatt artbenevnelse (Haematopus ostralegus malacophaga),.......som en ser. Faglitteraturen og fuglekjennere mener dette er feil benevnelse,.......( malacophaga ) er IKKE en eksisterende art på Færøyene.Den fæøyiske arten heter nemlig (Haematopus ostralegus ostralegus) rapporteres det !! En sjelden og høyst uvanlig frankering ,....men som den organiserte filateli på slike ol. frankeringer ofte benevnes og betraktes som " laget " materiale..... Vel,....ikke jeg nei ! En kan jo bare spørre seg selv......, Hvor mange postale formular finnes de med Kun denne serien påsatt til riktig porto ? IKKE , rett mange vil jeg tro !! 70 + 180 + 250 = 500 øre som var porto i prioden 1/2 - 1978 til 5/4 - 1982 !! Ønsker du mere - eventuelt annen informasjon - om øyens frimerke- og post-historie ? Kontakt meg gjerne på epost adressen: marmaasonline.no |
|
Hva gjør man med dublettene sine?
av Ole Grebstad (ole.grebstad$mimer.no) De fleste dublettene blir nok lagt i konvolutt eller en innstikksbok, stablet innerst i et skap. Der ligger de til liten nytte. Spørsmålet er likevel om man faktisk kan få nytte av dem. Fra 1909 til 1917 ga Spania ut en serie med Kong Alfonso Xlll. 15 Cent fiolett er gitt ut i utrolig høyt opplag. 1.142.500.000 (en milliard - etthundrede og førtito millioner - femhundrede tusen). Michel 234A med tagging K13, 13,5x13 og 13x12,5. 234C er tagget L14. Ingen varianter med hensyn til farge - ifølge Michel. Dette må da være verdens mest kjedelige frimerke? Det finnes faktisk muligheter som også gjør dette merket interessant. På baksiden av spanske frimerker som ble gitt ut i store opplag, trykket man et kontrollnummer for hvert ark. Disse kontrollnummerene (fra 000,001 til 999,999) startet med en kontrollbokstav på denne serien, f. eks "M691,736". Dermed er det bare å ta ut alle frimerkene av dublettsamlingen og sortere på kontrollbokstav! På 234A har jeg merker med kontrollbokstav fra "D" til "M". Har ett merke som jeg tror har kontrollbokstav "N". Følgelig mangler jeg frimerker med kontrollbokstavene "C", på et merke som er gitt ut i 1,142 milliarder! Plutselig har jeg ikke for mange dubletter, men for få. Kontrollnummer med kontrollbokstav på baksiden av frimerkene starter ovenfra og ned. Det finnes likevel merker der det starter nedenfra og opp. Kontrollnummeret skal i utgangspunktet være sentrert i midten, men er med andre ord mulig å lage en liten samling på hvert enkelt merke i serien, sortert på:
Spørsmålet mitt er følgende: Har noen Michel 234A med kontrollbokstav "A", "B" eller "C". Har noen fra "N" og oppover? |
|
Beklaga dei mange frimerka
av Agnar Aase (utdanningsforbundetgiskeyahoo.no Like før jul i 1997 var underteikna borte frå jobb med influensa. Rektor på skulen der eg jobba sat med viktige papir som skulle sendast inn til kommunen, men mangla mi underskrift. For å få fortgang i saka, bestemte seg for å sende dei viktige papira til meg pr. post, rekommandert. Då eg møtte på skulen igjen, beklaga rektor dei mange frimerka på konvolutten. Så la ha til : " Eg hadde ikkje andre frimerke og då måtte det berre bli slik." Blant dei 8 frimerka var 6 av dei julefrimerke 1997 (sjå bilde). No blei det ganske snart klart at ein liten del av julefrimerka dette året var trykt på fosforescerande papir. Eg fekk ei gledeleg overrasking då eg la konvolutten under fosforlampa. Alle 6 julefrimerka lyste klart og tydeleg! Altså fosforescerande papir! Dei frimerkeforhandlarane eg har vore i kontakt med har ikkje høyrt om rekommandert post med slik bruk av dette julefrimerket. Eg har for lenge sidan godteke rektor sin bruk av dei mange frimerka. |
Dania ex Dania
av Kim Henriksen (danmark$mimer.no)
Et veldig spennende samleområde er at samle brev og postkort fra sitt hjemland. Jeg har valgt at samle brev og kort med danske stedsnavn. For at det skal have min interesse må der også have eksistert et postkontor på stedet.
av Kim Henriksen (danmark$mimer.no)
Et veldig spennende samleområde er at samle brev og postkort fra sitt hjemland. Jeg har valgt at samle brev og kort med danske stedsnavn. For at det skal have min interesse må der også have eksistert et postkontor på stedet.
Reklamepostkort
av Partick Young (patrick$young.no)
Reklamekort Ålesund: Et nytt bidrag til samleriet?
Dette kortet er fra AS Peter Alstrups Kunstforlag i Kristiania. Eneberettiget 1905 og nr 1882.
På baksiden er jul- og nyttårshilsen, trolig fra 1904/1905. Kortet er uten frankering og uten poststempel.
Adressaten er i Anviksgrenden i Masfjorden.
Det spesielle for dette koret: Aalesund under Opbygning, er at billedsiden er med stort reklametrykk for Singer Original Symaskiner, Strandgaden 17, Bergen.
«Lempelige Afbetalingsvillkår. Rabat ved kontant køb».
av Partick Young (patrick$young.no)
Reklamekort Ålesund: Et nytt bidrag til samleriet?
Dette kortet er fra AS Peter Alstrups Kunstforlag i Kristiania. Eneberettiget 1905 og nr 1882.
På baksiden er jul- og nyttårshilsen, trolig fra 1904/1905. Kortet er uten frankering og uten poststempel.
Adressaten er i Anviksgrenden i Masfjorden.
Det spesielle for dette koret: Aalesund under Opbygning, er at billedsiden er med stort reklametrykk for Singer Original Symaskiner, Strandgaden 17, Bergen.
«Lempelige Afbetalingsvillkår. Rabat ved kontant køb».
|
|
Londonutgaven – frimerker i fedrelandets tjeneste
av Arve Hoel (arve.johan.hoel$gmail.com)
av Arve Hoel (arve.johan.hoel$gmail.com)
|
Den 1. januar 1943 ble frimerkene som du ser avbildet, utgitt av den norske regjering i London til bruk på norske handelsskip og marinefartøyer. Denne serien ble sammen med to frimerker pålydende 5 øre og 7 øre lagt ut for salg den 30.april 1945 i det frigjorte Finnmark.
Motivene på merkene er tegninger eller fotografier som symboliserer norske bidrag i kampen mot den tyske okkupasjonsmakten. Den norske handelsflåten var det viktigste krigsbidraget fra Norge og verdien på 30 øre har avbildet skip i konvoifart. «Vi vil vinne» på 20 øre er etter et foto fra 1941 hvor denne teksten ble malt på veien. Merkene ble som sagt gitt ut for bruk på norske handelsskip og marinefartøy. Konvolutten som er avbildet, er stemplet om bord på det norske handelsskipet «Slemmestad». Frimerkene er stemplet 17.mai 1945 og vi må vel anse brevet mer som en suvenir eller minnekonvolutt enn et postalt sendt brev. Du finner mange brev frankert med Londonserien stemplet 17.mai eller 7.juni – to viktige datoer i norsk selvstendighetshistorie. |
Tjaldur
av Einar Måseidvåg
Et ganske så sikkert vårtegn her på Møre,....Tjelden kommer tilbake! Ja , denne vakre strand fuglen er brukt som motiv på mange lands frimerker i området rundt Nordsjøen. På Færøyene har den fått navnet Tjaldur.
Satirikeren Poul Nolsøe (1766 - 1809) brukte tjelden som symbol på menneskets motstand mot undertrykkelse,.... dette fordi tjelden er kjent for å forsvare sine unger mot rovfugler med et voldsomt engasjement !!!!
Det var denne symbolikken som førte til at tjelden ble valgt til færøyenes nasjonalfugl !
Ønsker du eller har du mer informasjon om øyenes frimerker og posthistorie?
av Einar Måseidvåg
Et ganske så sikkert vårtegn her på Møre,....Tjelden kommer tilbake! Ja , denne vakre strand fuglen er brukt som motiv på mange lands frimerker i området rundt Nordsjøen. På Færøyene har den fått navnet Tjaldur.
Satirikeren Poul Nolsøe (1766 - 1809) brukte tjelden som symbol på menneskets motstand mot undertrykkelse,.... dette fordi tjelden er kjent for å forsvare sine unger mot rovfugler med et voldsomt engasjement !!!!
Det var denne symbolikken som førte til at tjelden ble valgt til færøyenes nasjonalfugl !
Ønsker du eller har du mer informasjon om øyenes frimerker og posthistorie?
|
|
|
Thule
av Leif-Otto Engelberg (leifoe$broadpark.no)
Thule: Handelssted på nordvest Grønland. Grunnlagt av Knud Rasmussen i 1910. Serie på 4 utgitt i 1935 og supplert med 25øre i 1936. Locals/«private» merker brukt på post mellom Thule og Kjøbenhavn, regnes vel som «vanlige» frimerker? Grønland-tillegg? Vanligvis tilgjengelig som ubrukt eller ordre-stemplet. Ekte brukt er meget sjelden! Wowern-katalog GF4 inneholder mange opplysninger, her også detaljer som viser enkeltmerkers plassering i arkene.
The Thule Locals GF4 Greenland 1985 (Wowern, 1985) Catalog and handbook of the five Thule local post stamps including background, plate varieties, proofs, postal history, modern reprints, etc. Completely in ENGLISH and extensively illustrated. The most recent edition.
av Leif-Otto Engelberg (leifoe$broadpark.no)
Thule: Handelssted på nordvest Grønland. Grunnlagt av Knud Rasmussen i 1910. Serie på 4 utgitt i 1935 og supplert med 25øre i 1936. Locals/«private» merker brukt på post mellom Thule og Kjøbenhavn, regnes vel som «vanlige» frimerker? Grønland-tillegg? Vanligvis tilgjengelig som ubrukt eller ordre-stemplet. Ekte brukt er meget sjelden! Wowern-katalog GF4 inneholder mange opplysninger, her også detaljer som viser enkeltmerkers plassering i arkene.
The Thule Locals GF4 Greenland 1985 (Wowern, 1985) Catalog and handbook of the five Thule local post stamps including background, plate varieties, proofs, postal history, modern reprints, etc. Completely in ENGLISH and extensively illustrated. The most recent edition.
Milly Heegaard (1908 – 1970)
av Arve Johan Hoel (arve.johan.hoel@gmail.com)
Milly Heegaard var en allsidig kunstner. Hun var født i Sverige, men flyttet til Norge etter å ha giftet seg. Hun var skribent, kunstner og illustratør med en stor produksjon av barnebøker, malerbøker, postkort, julekort, nyttårskort, gratulasjonskort og pakkelapper.
En særpreget og interessant kunstner for den som samler postkort.
Milly Heegaard er kjent for sine fine portrett av barn, og korta hun tegner er karakteristiske ved at motiva er tydelig påvirket av hennes reiser rundt i landet.
De vedlagte illustrasjonene fra min egen samling er typiske eksempler på «Milly – kort». Som en liten kuriositet nevner jeg at du også finner tegningen hennes på et julemerke.
av Arve Johan Hoel (arve.johan.hoel@gmail.com)
Milly Heegaard var en allsidig kunstner. Hun var født i Sverige, men flyttet til Norge etter å ha giftet seg. Hun var skribent, kunstner og illustratør med en stor produksjon av barnebøker, malerbøker, postkort, julekort, nyttårskort, gratulasjonskort og pakkelapper.
En særpreget og interessant kunstner for den som samler postkort.
Milly Heegaard er kjent for sine fine portrett av barn, og korta hun tegner er karakteristiske ved at motiva er tydelig påvirket av hennes reiser rundt i landet.
De vedlagte illustrasjonene fra min egen samling er typiske eksempler på «Milly – kort». Som en liten kuriositet nevner jeg at du også finner tegningen hennes på et julemerke.
|
|
|
|